Utstillingsåpning: Ekko – et kunstprosjekt av Crispin Gurholt i samarbeid med elever ved Nyskolen

fredag 29. september kl. 19:00 på MIR

Igjen og igjen som leser, formidler eller betrakter får jeg bekreftet øyeblikkets tvilsomhet, mangfold og muligheter

(Sitat fra Crispin Gurholts etterord i boken Live Photo Dikt)

Crispin Gurholt om Ekko:

Cathrine Constanse inviterte meg til å ha utstilling i galleri 69. Den kan gjerne være ”lokal og kortreist”, sa hun. Under en samtale kom det frem at lokalene i og rundt galleriet tidligere hadde huset en skole. Det satte meg på ideen om å jobbe med en skoleklasse. Cathrine foreslo Nyskolen, siden hun selv hadde hatt barn her. Nyskolen er en friskole i Gamlebyen med både barne- og ungdomstrinn som fokuserer på elevdemokrati og egen-initiert læring. Skolen takket ja til å være med i prosjektet og sammen lagde vi en workshop i galleri 69.

Mitt utgangspunkt for å samarbeide med elevene var ikke å lage et eksplisitt kunstprosjekt for barn og ungdom, men heller å søke en resonans, et ekko i møtet mellom kunst og betrakter, mellom barn og voksen. Jeg har alltid vært fascinert og nysgjerrig på de utallige lesningene som ligger som en mulighet i et kunstverk, et bilde, et øyeblikk – så nysgjerrig at det på mange måter utgjør en drivkraft i kunstnerskapet mitt.

Våren 2017 gav jeg ut en samling poetiske tekster – Live Photo Dikt. Diktene er inspirert av mine egne Live Photo-installasjoner som er ”levende” stillbilder, hvor jeg iscenesetter mennesker i ulike situasjoner. I tillegg til å være live performance, er iscenesettelsene motiv for fotografi, film og maleri, og i boken min Live Photo Dikt er iscenesettelsene utgangspunkt for tekst. Gjennom denne prosessen utforsker jeg hvordan et øyeblikk eller et motiv kan utfolde seg i utallige retninger i forhold til hvem som betrakter eller opplever det, og hvilke medier det uttrykkes gjennom. Jeg ønsker her å sette fokus på at det ikke finnes en absolutt sannhet i et bilde, men at det alltid finnes muligheter for ny forståelse og andre synsvinkler, noe som kan ligge skjult og som vi må bruke tid på for å se eller forstå.

Alle mennesker ser ut til å ha et lite rom i seg hvor man er alene og litt ensom. Det er godt skjult og gjemt for de fleste. Rommet er tidløst og kunnskapstungt, med en uendelig visdom i seg. I dette rommet finnes ingen aldersforskjell. Språket har en tendens til å forme dette rommet, ta kontroll over det – begrense og beskytte rommet etter behov. Det ender ofte lukket.

I workshopen jobbet vi med å åpne dette rommet.

Hva tillater et voksent menneske seg å se?

Hva ser et barn?

Hva ser følelsene våre i bildet?

Hva ser intellektet?

Vi utforsket disse ekkoene, ikke i møte med bildet denne gangen, men i møtet med diktene.

Det er i denne litt ”upresise” lesningen at en sjarm, en personlighet trer frem. Noe utvider seg mellom deg og meg, det gir plass til oss begge – et ekko.

www.livephoto.no

Crispin Gurholt (f. 1965) er basert i Oslo og Berlin og arbeider med installasjoner, foto, video, maleri og tekst. Arbeidene har fokus på individets handlingsrom, menneskelige relasjoner og rollemønstre. Gjennom sitt spekter av uttrykksformer utforsker han spesifikke motiv eller scener som konfronterer et vestlig kapitalistisk samfunn; kjønnsroller, klasseforskjeller og maktstrukturer. Hans kunstneriske uttrykk har vokst frem gjennom en sammensatte bakgrunn innenfor film, teater og dans, som lysdesigner, rekvisitør, scenograf, regissør og filmfotograf. Han er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo og ved New York Film School SCE. Gurholt har bl.a. deltatt i Havanna Biennalen og Venezia Biennalens Official Collateral Program, han har hatt soloutstillinger og større prosjekter ved en rekke norske kunstinstitusjoner som Henie Onstad Kunstsenter, Stenersenmuseet, Vigeland-museet, Nordnorsk Kunstmuseum, Lillehammer kunstmuseum og Haugar Vestfold Kunstmuseum. Han har blitt presentert i messer som Art Copenhagen og Art Cologne, samt vist sine arbeider i London, Roma, Berlin, Torino, Madrid og Paris, og deltatt på en rekke internasjonale kunstfilmfestivaler
Over and over again as a reader, mediator or viewer I get a confirmation of the doubt, the diversity and the possibilities of the moment

(A quote from Crispin Gurholt`s afterword in the book Live Photo Dikt/ Live Photo Poems)

Crispin Gurholt about Echo:
Cathrine Constanse invited me to have an exhibition in her gallery, Galleri 69. Why not make it  “locally based”, she said. During one of our conversations I learned that the premises in and around the gallery previously housed a special school for children and youth. This gave med the idea to work with a school class. Cathrine suggested a collaboration with Nyskolen, since her daughter had attended this school. Nyskolen is a Free School in the district Gamle Oslo with both children and youth. The school has a focus on democratic processes and individually based learning processes.

The school agreed to participate in the project and together we made a workshop in galleri 69.

My starting point for the collaboration with the pupils were not to make an explicit art project for children and youth, but rather to seek a form of resonance, an echo in the meeting point between art and viewer, between child and adult. I have always been curious of the different readings that lies implied as a possibility in a work of art, a picture, a moment – so curious that this in many ways forms the momentum in my work as an artist.

The spring of 2017, I published a collection of poetic texts – Live Photo Dikt. The poems are inspired by my own Live Photo installations as “live” snapshots, where I stage people in various situations. In addition to being live performance, the staging is a motive for photography, film and painting, and in my book Live Photo Dikt it is the starting point for text. Through this process, I explore how a moment or a motive may unfold in numerous directions according to who views or experiences it, and depending on the media it is expressed through. My main focus within this frame of interpretation is to try to emphasis that there is no absolute truth in an artwork, but there will always be possibilities for a new understanding and other viewpoints. It may be well hidden so we need to spend time to see or understand it.

All humans seem to have a small space inside where we are alone and a little bit lonely. It is concealed and well-hidden from most of us. This is a timeless room filled with knowledge and wisdom. Age does not exist in this room. Our language tends to shape this room, take control of it – limit and protect the room according to our needs. It often remains closed.

In the workshop we tried to open this room.

What allows a grown up to see?

What does a child see?

What do our feelings see in the picture?

What does our intellect see?

We explored these echoes, not in an encounter with the picture this time, but in an encounter with the poems.

It is within this slightly “imprecise” reading that a charm, a personality appears. Something expands between you and me, it gives room to us both – an echo.

www.Livephoto.no