The Menopause Collection Hanne Lydia Opøien Figenschou

søndag 29. oktober kl. 12:00 - 16:00 på MIR

Tegninger.

Lansering av boken Etterskjelv / Aftershocks.

Hvor var DU

når Brå brakk staven

når tvillingtårnene falt

når det første varselet slo inn

ditt første heatflash den første googlingen 

av hetetokter og topptreffene var nattesvettende menn

Noe skjedde. Fargene forsvant. For å beholde noen nyanser ble fargene oversatt til gråskala, varme og kalde. For å gi et hint om farge, en påminnelse. Som for å si at bak dette finnes alt slikt det var. I farger.

Utstillingens tittel refererer til en fase i livet som ofte forbigås i stillhet. Dette på tross av den omveltende karakter og varighet den har for både kvinner og menn. Som man i tenårene får økt hormonproduksjon, reduseres denne i overgangsalderen. Symptomene er ofte like for begge kjønn, men arter seg på forskjellige måter. For kvinner, kalt Menopause, fremstår dette som en overgang med tap av attraktivitet i et samfunn som fokuserer på yngre mennesker. For menn, kalt Andropause, oppleves ikke fasen som samfunnsfenomen like belastende. I refleksjoner rundt temaet, gjennom tegning og tekst, vil Figenschou på ulike måter kommentere stillheten og det tilnærmelsesvis skambelagte som overgangsalderen er belastet med.

I tidligere tegninger har det tildekkede selvportrettet vært tema med referanser til ulike kulturers strategier for å uttrykke identitet gjennom tildekking og avdekking av kroppen. Grepet kan tolkes som et behov for å danne et eierskap til selvportrettet som har vært menns domene gjennom kunsthistorien. I kontrast til tidligere billedspråk er uttrykket i nyere arbeider tonet ned for å skape en kjøligere distanse. Uttrykket representerer en forlengelse av portrettet/selvportrettet der fraværet av personene forteller historier gjennom motivenes karakteristika og uteblivelsen skaper rom for tolkninger. Motivene springer ut fra snapshots tatt med smarttelefon, det umiddelbare løftes frem gjennom tidkrevende tegneteknikker og oppskaleringer som effektivt skaper distanse til det digitale utgangspunktet.

Tekstene som følger utstillingen er skrevet og samlet i løpet av de to siste årene. De utgjør en forlengelse av de visuelle verkene og flytter inn i private rom og speiler noe ytterligere intimt og tilsynelatende ubetydelig. Tekstene er oversatt fra norsk til engelsk slik at de utgjør en publikasjon som kan leses på to språk. Publikasjonen vil være kostnadsfri for publikum og fremstå lik et objekt man kan ta med seg når man forlater utstillingen. Dette kan oppleves inkluderende, men også påtrengende. Grepet er gjort ved flere utstillinger der bøkene fremstår som skulpturelle objekter i utstillingsrommet, sist ved Høstutstillingen 2015. Tekstene vil også bli siste del av en trilogi: de foregående publikasjonene har titlene Labile dokumenter / Volatile Documents (2013) og Beretningen om et varslet brudd / An Account of Predicted Estrangement (2015). Etterskjelv / Aftershocks (2017) er oversatt til engelsk av Svein Svarverud. Publikasjonene var og blir utgitt på eget forlag.

Hanne Lydia Opøien Figenschou er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim og Konstfack i Stockholm. Arbeidene omhandler tema som kjønn og identitet, gjennom medier som tegning og tekst. Gjennomgående er interessen for det tydelige og offentlige satt i sammenheng med det intime.  Tekst benyttes i installasjoner med historie som tema, som prosa i videoverk kalt Videoprosa, og som dikt i bokform. I sitt arbeid fokuserer hun på aspekter ved kommunikasjon eller fravær av dialog. Hun har fokusert på vold i nære relasjoner, og da særlig ettervirkningene av vold. Hun har tematisert selvportrettet gjennom en årrekke, noe som kulminerte i soloutstillingen SELFIES ved Bomuldsfabriken Kunsthall i 2013. Figenschou har en hel rekke utstillinger bak seg, og har mottatt flere priser for sine arbeider, blant annet Weidemannprisen, Håkon Blekens pris og Juryens pris ved Nordnorsken 2015. Hun er innkjøpt av Nasjonalmuseet for Kunst, Arkitektur og Design, Nordnorsk Kunstmuseum, Sparebank 1 stiftelsen Nord-Norge, Trondheim kommune, Oslo kommune og Trondheim Kunstmuseum blant flere. Figenschou viste i 2015 utstillingene My Mother Was a Feminist ved Tegnerforbundet og The Key, Kunstplass 10, begge i Oslo.  Hun var representert på Østlandsutstillingen 2016, der hun fikk hederlig omtale av prisjuryen. I september 2017 var hun representert med et arbeid ved The Fourth Silk Road International Festival and Art Exhibition i Xiàn, Kina.

In English:

The Menopause Collection Hanne Lydia Opøien Figenschou

Drawings.

Release of the book Etterskjelv / Aftershocks.
Where were YOU

when Brå’s ski pole broke

when the Twin Towers fell

when the first warning sign appeared

your first heat flash the first Google search for

hot flushes and the top results were male night sweat

 

Something happened. The colours disappeared. To retain some nuance, the colours were translated into warm and cold greys. To provide a hint of colour, a reminder. As if to say that behind this, everything is as it used to be. In colour.

The title of the exhibition refers to a phase in life that is rarely spoken of, in spite of its upsetting nature and duration in the lives of both women and men. While the teen years bring increased hormone production, the climacteric causes a substantial reduction. The symptoms are often similar for both sexes, but have different consequences. The female Menopause entails a transition into reduced allure in a society that prioritizes younger people. The male Andropause is not perceived by society as a similar burden. In her reflections on the subject, both in drawings and text, Figenschou finds various ways to comment on the silence and undercurrents of shame associated with the climacteric.

In previous drawings, the masked self-portrait has been a recurring theme with reference to the strategies various cultures employ for expressing identity through covering or uncovering the body. The approach can be seen as expressing the need to claim ownership of the self-portrait, which throughout art history has been the dominion of men. In contrast to the visual language of her previous work, in recent works the style has been toned down to create a sober distance. The approach represents a continuation of the portrait/self-portrait where the subject’s absence tells a story through the attributes of objects and the absence leaves room for interpretation. The images originate in snapshots taken with a smartphone, the immediate is brought out through time-consuming draughtsmanship and scaling that effectively creates a distance to the digital starting point.

The texts that accompany the exhibition are written and collected over the past two years. They represent a continuation of the visual works and explore private spaces, mirroring something even more intimate and seemingly insignificant. The texts have been translated from Norwegian into English, creating a bi-lingual publication. The publication is provided free of charge to visitors and exists as an object to take home from the exhibition. This can be perceived as inclusive, but also as obtrusive. This approach has been employed for several exhibitions where the books manifest themselves as sculptural objects in the exhibition space, last seen at Høstutstillingen 2015. The texts also form the final part of a trilogy: the previous publications are called Labile Dokumenter / Volatile Documents (2013) and Beretningen om et varslet brudd / An Account of Predicted Estrangement (2015). Etterskjelv / Aftershocks (2017) has been translated into English by Svein Svarverud. The books have been, and will continue to be, published by the artist herself.

Hanne Lydia Opøien Figenschou studied at the Trondheim Academy of Fine Art and Konstfack in Stockholm. Her works explore themes of gender and identity through the mediums of drawing and text, expressing a recurrent interest in the blatant and public versus the intimate. Text is employed in installations with narrative themes, as prose in the video works called Videoprosa, and as poetry collected in books. In her work, she examines aspects of communication or the absence of dialogue. She has examined violence in close relations, particularly the after-effects of violence. The self-portrait has been a recurring theme for several years, culmination in the solo exhibition SELFIES at Bomuldsfabrikken Kunsthall in 2013. Figenschou has had a large number of exhibitions and won several awards, among them Weidemannprisen, Håkon Blekens pris and the jury award at Nordnorsken 2015. Her works have been purchased by the National Museum of Art, Architecture and Design, Nordnorsk Kunstmuseum, Sparebank 1-stiftelsen Nord-Norge, the municipalities of Trondheim and Oslo, and Trondheim Kunstmuseum, among others. In 2015, Figenschou exhibited My Mother Was a Feminist at Tegnerforbundet and The Key at Kunstplass 10, both venues in Oslo. She was included in Østlandsutstillingen 2016 with honourable mention from the jury. In September 2017, one of her works was included at The Fourth Silk Road International Festival and Art Exhibition at Xiàn, China.