Åslaug Krokann Berg »Blindefangeren»

søndag 3. mai kl. 12:00 - 16:00 på Galleri 69

Blindefangeren_pressebildeUtstillingen består av videoarbeidet »Blindefangeren», og installasjonen »media vita in morte sumus»

Blindefangeren – 2015
Video / full HD /11’53»
Utgangspunktet for Blindefangeren er idéen om et møte mellom Rottefangeren fra Hameln og Peter Brueghels maleri The parable of the blind. I et karrig, forblåst landskap møter vi en flokk blinde, som hver for seg utfører sine tilsynelatende absurde handlinger med det største alvor.
Plutselig høres lyden av munnspill. Et hode snur seg, lyttende til den uventede lyden. Noen følger lyden umiddelbart, mens andre er mer nølende i sine bevegelser. Skikkelsene følger etterhvert med, glade over fellesskapet og at noe skjer, uvitende om hva, hvor og hvorfor. En rødkledd skikkelse går foran med sitt lokkende spill med flokken av de blinde som møysommelig beveger seg gjennom det golde, steinete landskapet. Gradvis blir vi tilvendt nye rammer, hvor vi uten å vite det, flytter grensene våre for hva som er moralsk og etisk riktig for oss selv. Strømninger i tiden kan ubemerket gli forbi, før vi plutselig åpner øynene og blir konfrontert med det. I vår egen uvitenhet ser vi ofte ikke konsekvensene før det er for sent, kun oppslukt i vår egen tilfredshet her og nå. Vi følger de andre fordi de andre følger etter. Vi ser, men er likevel blinde. Hvem eller hva Blindefangeren og de blinde er i dag?

Media vita in morte sumus
Installasjon, ståltråd mm.
Media vita in morte sumus (Midt i livet er vi omgitt av døden), bygger videre på idéen om Blindefangeren.
Installasjonen er i stadig utvikling og under arbeid. Antallet vokser sakte men sikkert, og hvordan de vises, avhenger av rommet og sammenhengen de vises i.
Det er en skranglete og sammensatt samling skikkelser; noen nesten oppløste i sin egen form, som om de er i ferd med å bryte ut av kroppen og forsvinne i lufta. Andre mer konkrete og sterke.

Hver enkelt har forskjellig karakter, alle utsatte på sin måte, som vi alle er som mennesker. Variasjon i type ståltråd, hønsenetting og kombinasjonen av materialet, gir hver figur sin identitet. Å jobbe med ståltråd, er som å tegne tredimensjonalt; streker og linjer tegnes ut i rommet i stadig forandring ettersom de beveger seg. Installasjonen vil være lyssatt, og figurene vil kaste flyktige skyggespill mot vegger og tak; som et grenseland mellom det fysiske og og det oppløste. Lys er i seg selv en ikke-fysisk ting,og skygger oppstår kun i møte med det konkrete. Det danner et udefinerbart rom hvor tiden oppheves og blir et flyktig bilde på forgjengeligheten og det blaffet vi er i tiden.

Arbeidene til Åslaug Krokann Berg kretser ofte rundt menneskets ensomhet i forhold til seg selv, andre og omverdenen. I tilsynelatende absurde scener og handlinger, møter vi skikkelser som alle bærer med seg forgjengeligheten på sin vei gjennom livet, med døden som den uunngåelige slutt. I forgjengeligheten finnes også lengselen etter- eller savnet av – noe som har vært, kunne vært eller kan bli. Sorgen over livet, sorgen over å miste. I denne skyggeverden hinsides fornuften, finnes likevel tilstedeværelsen av noe humant og gjenkjennelig. Det er et ønske om å vise respekt for sine medmennesker og gi plass for dem som faller utenfor.
Krokann Berg synliggjør mellomstedene og mellomtilstandene som kun anes, eller kan skimtes i korte glimt i vår ellers vante, synlige verden.

Åslaug Krokann Berg jobber i hovedsak med video, men har de siste ti årene også jobbet tredimensjonalt med ståltråd og plastelina.
Hun har stilt aktivt ut i inn- og utland siden midten av 90-tallet, og har hatt og har flere tverrfaglige samarbeidsprosjekter som inkluderer dansere, forfattere og musikere. Hun har mottatt Statens Garantiinntekt for kunstnere siden 2012.

http://krokannberg.no